B5 inneholder, i all enkelhet, grunntone pluss kvint. En åpen kvintakkord heter det. På gitar vil det si x24xxx, eventuelt x244xx hvis man vil ha med oktaven.

Når det kommer til Requiem, så ender den i en kadans, lik tilnærmet alle andre klassisistiske verk, og nærmest alle kjente verk frem til 1910-. Det kan være vanskelig å se funksjonen til kvintakkorden i et forløp hvis det er mange dominantforholdninger, som f.eks. Wagner's Tristan und Isolde, men der også er det bare å bruke litt tid på analyse, så finner man det lett. Det hjelper også å se på syverakkordene rundt, så finner du fort ut om det har en dominantfuksjon, eller substitutfunksjon. Krever litt mer teoretisk kunnskap, men er fullt mulig. Men lange dominantløp var ikke vanlig før Romantikken på samme måte.

Nevnte Wagner-verk består forøvrig kun av dominant- og mediantforholdninger gjennom hele operaen. Det kommer ingen oppløsning av dominantene (som har bygget opp spenning fra første takt) før siste akkord - Cdur - noe som er svært effektfullt. En og en halv time med spenningsforløpende akkordprogresjoner.